Gruppe: 3

FCI rasenr: 76

FCI dato: 24.06.1987

NKK dato: 07.11.2002

 

 

Opprinnelsesland/hjemland:

Storbritania

Helhetsinntrykk:

Glatthåret, velbalansert med stor styrke i forhold til størrelsen. Muskuløs. Aktiv og bevegelig.

Adferd/temperament:

Tradisjonelt med ukuelig mot og fast vilje. Meget intelligent og hengiven, spesielt ovenfor barn. Freidig, fruktløs og fullstendig pålitelig.

Hode: Kort, dypt i sin form.

Skalle: Bred.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort.

Snuteparti: Kort.

Lepper: stramme og tørre.

Kjever/tenner: Sterke kjever. Store tenner, skal sitte rett i kjeven. Perfekt jevnt saksebitt, komplett tannsett.

Kinn: Meget utpreget kinnmuskulatur.

Øyne: Fortrinnsvis mørke, men kan til en viss grad stå i forhold til pelsfargen. Runde, middels stor, plassert slik at de ser rett fremover. Mørke øyelokks render.

Ører: Rosenører eller halvt stående ører, ikke store eller tunge.

Hals:

Muskuløs, temmelig kort, renskåren, gradvis bredere mot skuldrene.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, god benstamme. Temmelig bredt plassert uten svakhet i mellomhendene, herfra vil potene svinge litt utover.

Skuldre: Godt tilbakelagt.

Albue: Uten løshet.

Poter: Kraftige tredeputer, sterke og middels store. Sorte klør på helfargede hunder.

Kropp:

Kompakt.

Over linje: Rett.

Bryst: Bredt, dypt, godt buete ribben, muskuløs og godt definert.

Hale:

Middels lang, lavt ansatt, avsmalnende til en spiss og båret temmelig lavt. Skal ikke krølles, kan sammenlignes med et gammeldags pumpehåndtak.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Meget muskuløs. Parallelle sett bakfra.

Knær: Velvinklede.

Haser: Korte

Poter: Kraftige tredeputer, sterk og middels stor. Sorte klør på helfargede hunder.

Bevegelser:

Frie, kraftfulle, ledige og uanstrengte. Parallelle bevegelses sett både for- og bakfra. Tydelig fraspark bak.

Pels:

Hårlag: Glatt, kort og tett.

Farge: Rød,fawn; hvit,sort, blå; eller enhver av disse fargene kombinert med hvitt. Enhver nyanse av brindel med eller uten hvitt.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: 35,5 - 40,5 cm, i forhold til vekten.

Vekt: Hannhunder: 12,7 - 17 kg, Tisper: 11 - 15,4 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil:

Ører helt hengende eller stående. Black and tan, leverfarget.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. 

 

       Litt om historien til Staffordshire Bull Terrieren

 

 

 Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede.

Staffordshire bull terrierens har sine røtter fra tiden når Veddemålskamper mellom hund og okse, hund og andre dyr og mellom hunder var meget populært blant folkelystende i England. Ved oksekamper ble det brukt vanligvis bulldogger, og for å få dem lettere bevegelige og mer aggressive, ble terriere krysset inn i rasen. Old English Terrier ble brukt til dette formålet. Avkommet ble kalt "bull and terrier" eller bulldogg terrier. Oksekampene ble forbudt i 1835, og kampene kom deretter til å stå mellom hunder. Et stykke inn på 1900 tallet ble alle slike kamper forbudt, og avlsarbeidet kom til å konsentreres om å beholde rasens spesielle egenskaper, men gjøre den mer sosial og tilpasningsdyktig i det moderne samfunn.

Frem til omkring 1870 var bull- og Staffordshire bull terrier en rase i Storbritannia. Fra da (som nevnt over) begynte avlsarbeidet som etter en tid resulterte i to raser, nemlig Bull terrier og Staffordshire bull terrier. I Staffordshire var hundekampene veldig populære, og her ble ikke bull terrierne blandet med "ikke slossende hunderaser". Etterhvert ble disse kamp-terrierne herfra kalt Staffordshire bull terrier, til tross for at hundekamper ble forbudt, fortsatte disse i noen år fremover i staffordshire. Det ble ikke gjort noe for å standardiserer rasen, mot og utholdenhet betydde alt. I årenes løp hadde det utviklet seg tre forskjellige typer, en stor men likevel ganske tett og rask, en mindre med smalere hode og mer terrier-lignede, og en tung, bred og temmelig bulldogpreget. I 1935 var det blitt så mange problemer med politiet om hundekampene at det som alternativ ble arrangert utstillinger for Staffordshire bull terrier, og det ble skrevet en standard for rasen som ble anerkjent av den engelske kennel klubb høsten 1935. Dette året ble også den første raseklubben stiftet.

 

Opplæring, familieliv og bruk

Med sitt glade og utadvendte lynne og sin skøyeraktige sans for humor er staffene blant klovnene i hundeverdenen. Når det er godt oppdratt, godt sosialisert og fornuftig integrert i familien kan staffene være bombesikre i sin omgang med barn. Deres sans for humor gjør at det blir mer som å få et ekstra barn enn å kjøpe seg en hund.

  

Staffer er vanligvis tolerante på grensen til martyrdom når det gjelder barn, noe som betyr at de er barna som må læres opp til hvordan de skal behandle hunden, ikke motsatt. Men de er ikke kjent for den samme vennlige behandlingen av andre hunder- og det betyr at turgåing alltid må overvåkes av voksne.

 

Som andre terrier vil noen kunne bli eksaltert når de hører hvining og skriking, og de kan også finne ut at raske bevegelser og høye lyder må takles på terriers vis.

 

Litt om helsen til rasen:

 

Staffordshire Bull Terrierens levealder er gjennomsnittlig 10-12 år.

Når det gjelder sykdommer er det noe en må passe på.

Stoffskiftesykdommen L2-HGA og øyesykdommene HC og PHPV, samt HD og AD. 

 

 

Det finnes også en lidelse som ikke nødvendigvis er genetisk nedarvelig, men som kan oppstå. Demodex canis er det latinske navnet på hundens hårsekkmidd, og hudsykdommen som midden fremkaller betegnes som demodikose. 
Dette er en sykdom som oppstår av dårlig immunforsvar, dette kan arves av begge foreldre.

Det deles opp i Juvenli (ungdom), adult 8voksen) deretter Lokal (under 5 flekker)  og General (over 5 flekker)

General behandlet demodex skal ikke brukes i avl.

Mere info om dette

 

 

 

Litt om L2-HGA (L2 hydroxyglutaric aciduria)

I løpet av de siste årene har et lite antall staffer blitt diagnostisert med denne stoffskiftesykdommen som har fått navnet L2 hydroxglutaric acidiura eller L2-HGA. Denne sykdommen har vist seg på ulike måter der hunder har vist atferdsendring, demens (stirrer ut i lufta, legger seg under bord og i kroker, bortfall av lydighet og hus renhet, nervøs tilstand med sterke anfall, intoleranse, ataksi (ukontrollerte bevegelser), skjelving og muskelstivhet.) Sykdommen er påvist i ulike blodlinjer og antallet hunder som har fått diagnosen har økt. 
En gene test vil fortelle om hundens status.
Clear - Hunden er fri og kan ikke gi dette videre til sine avkom.
Carrier- Hunden er bærer. Den kan brukes mot fri, men noen av avkommene vil bli bærere.
Affected - Hunden har sykdommen og skal ikke brukes i avl!

Litt om HC og PHPV

Staffordshire bull terrier har i mange år hatt gjentatte diagnoser med to øyesykdommer. HC (Hereditary Cataract) og PHPV (Persistent Hyperplastic Primary Vitroeus)

HC nedarves gjennom recessive gener(da medfødt HC), dvs at det trengs to recessive gener for at hunden skal bli rammet.

Selv om valpen ikke blir født med cataract (karakter/HC), kan den oppstå senere i livet da som ikke medfødt.
Her vil en gene test fortelle om hunden er clear,Carrier eller affected av den arvelige gene HC.

 Det er to typer HC medfødt og ikke medfødt.  Medfødt HC kan man gene teste hunden sin for på samme måte som L2-HG over her.

PHPV er en øyensykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øye lyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv. PHPV blir delt inn i ulike grader.Grad 1 kan brukes mot fri, høyere grad bør ikke gå i avl.

 

 

Litt om HD (Hofteleddsdysplasi)

Hofteledds dysplasi (HD) er en utviklings feil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det kan dannes sekunder forandringer rund leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet.

Årsaken til utvikling av HD skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20 % og 80% miljø.. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. Emnet er omdiskutert av spesialister verden over.
Pr i dag finnes ingen 100% analyse. Vi vet at miljø spiller en stor rolle, derfor viktig med rett trening, mat, form på hunden og miljøet rundt hunden.

HD NKK

 

 

Litt om AD (Albueleddsdysplasi)

Albueledd-dysplasi (AD), også kalt albueleddsartrose (AA). Begge brukes som en samlebetegnelse på flere feilutviklinger som kan oppstå i leddbrusken i albueleddet hos hund. AD er en feilutvikling i albueleddet, mens AA er forkalkninger som oppstår som følge av slik feilutvikling. AA kan også komme av andre faktorer. AD kan etter hvert gi smerter og forkalkninger (artroser). Alvorligheten av symptomer avhenger også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer.

Det finnes ulike grader av denne defekten; perfekt/fri (A), fri (B), svak (C), middels (D) eller stek (E) grad av HD.

AD 0-Fri 1-C (svak) 2-D (middels) 3-E (sterk)

HD grad E og AD grad 3 vil ikke få registert avkom etter seg.
Her er det også stor diskusjon rundt arvbarhet, NKK mener 20% arvlighet og  80% miljø.

Hunder med HD- E eller AD-E vil ikke få registrert kull etter seg i Norsk Kennel Klubb, da det er avelsrestruksjoner mot denne graden på alle hunder som er stam bokført.

Oppdatert 03/18

Web  and © Kennel Olsenstaff